Kristiansand Havn IKS på Arendalsuka 2026

Havnefrokost
Under vår Havnefrokost sammen med Norske Havner fikk vi diskutert Havn i beredskapssammenheng. Vi spurte “Når forsyningene stopper- er Norge rigget for neste krise?”

Fremtidens havner skal håndtere transport, energi, sikkerhet og beredskap samtidig. De skal være knutepunkt for skipsfart, lade- og energiinfrastruktur og ta ansvar for nye energibærere som hydrogen.
Til denne samtalen samler vi aktører fra havnæring, energi, politikk og næringsliv for å diskutere havnene som viktige strategiske ressurser i årene som kommer.

I en tid preget av geopolitisk uro, energikrise og økende krav til beredskap får våre havner en stadig viktigere rolle. De er ikke lenger bare steder der varer losses og lastes. EU peker på havnene som kritisk infrastruktur med ansvar langt utover tradisjonell logistikk.

-Slike møtearenaer som dette er veldig viktig, og vi trenger enda flere av dem. Vi tar med oss disse diskusjonene og innspill som kommer her i ny maritim strategi, sa fiskeri og hav minister Marianne Sivertesen Næss.

- Havnene er nå i en ny og viktig situasjon innen sikkerhet og beredskap. Da er det viktig at den digitale infrastrukturen i havn også utvikles og her ønsker kartverket å bidra, sa administrende direktør i Kartverket Johnny Welle.

Vi tok også diskusjonen fra strategi til praksis og så nærmere på hvordan samarbeid mellom havner og transportaktører, bedre deling av data og mer robuste logistikknettverk kan styrke sjøveien. Nils Møllerup og Øistein Kaarbø bidro med perspektiver fra ulike deler av landet og verdikjeden.

Cruisetursimens omdømme 
Havnedirektør Atle Johannessen i Kristiansand havn IKS deltok i panelet arrangert av European Cruise Services. Diskusjonen tok for seg hvorfor cruiseturismen har fått et mer utfordrende omdømme, til tross for næringens betydning for lokal verdiskaping og arbeidsplasser. Sentrale spørsmål var hva som ligger bak motstanden mot cruise i lokalsamfunn med mye cruisetrafikk, hvilke utfordringer næringen må ta på alvor, og hvordan man kan skape større forståelse for verdien cruiseturismen tilfører. Debatten belyste også hva næringen, destinasjonene og havnene selv kan gjøre for å styrke tilliten og bidra til en mer bærekraftig og lokalt forankret cruiseturisme.

- Skal vi styrke cruiseturismens omdømme, må vi bli flinkere til å synliggjøre verdiene næringen skaper lokalt, samtidig som vi tar utfordringene på alvor og utvikler cruisetrafikken i tett samarbeid med byene og lokalsamfunnene, sa Atle Johannessen. 

Nasjonal sjøtransportplan: Fra nedprioritering til styrking av sjøveien
Kommunikasjonssjef Isabelle Louise Aabel deltok i panelet, arrangert av ITS NORWAY, Standard Norge, Norges Rederiforbund, Kystrederiene, Norske Havner og Short Sea Promotion Centre. Sjøtransporten er en viktig del av Norges transportsystem – for forsyning, beredskap og effektiv vareflyt langs kysten. Likevel opplever mange at sjøveien ikke får en tydelig nok plass når planer skal bli prioriteringer og gjennomføring. Når NTP nå skal revideres mot 2028, og regjeringen varsler en ny maritim strategi, har vi en mulighet til å samle oss om grep som faktisk gjør sjøtransporten mer robust og konkurransedyktig i Norge.

- Skal vi lykkes med å flytte mer gods fra vei til sjø, må sjøtransporten få en tydeligere plass i de nasjonale prioriteringene. Havnene er kritiske knutepunkter for både vareflyt, beredskap og næringsliv, og da må rammevilkårene og investeringene gjenspeile den rollen, sa Aabel. 

Besøksbidrag og cruise: hvordan sikre at ordningen faktisk løser utfordringer i lokalsamfunnene?
Kristiansand Havn var moderator under cruise frokosten. Besøksbidraget skal gi kommunene et verktøy for å håndtere belastning fra turisme og bidra til finansiering av fellesgoder. Spørsmålet er hvordan ordningen kan innrettes slik at den får legitimitet, virker etter formålet og oppleves som rettferdig både lokalt og for næringen. 

Et sentralt tema var hvordan behovene i kommunene skal dokumenteres, og hvordan inntektene kan brukes målrettet til fellesgoder og tiltak som faktisk avlaster lokalsamfunnene. Samtidig ble behovet for konkurransenøytralitet og likebehandling av ulike besøksformer løftet frem. Politikere, reiseliv, cruiseaktører og havner diskuterte dermed hvordan man kan finne balansen mellom lokalt handlingsrom, verdiskaping og næringens behov for forutsigbare rammevilkår.Målet er en ordning som har legitimitet både hos innbyggerne, kommunene og næringen, og som bidrar til en mer bærekraftig utvikling av norsk reiseliv frem mot 2027.

- Skal besøksbidraget få legitimitet, må innbyggerne kunne se at midlene kommer lokalsamfunnet til gode. Ordningen må bidra til konkrete tiltak som håndterer belastningen fra turismen, samtidig som vi legger til rette for fortsatt verdiskaping og attraktive reisemål, sa Siri Martinsen, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. 

Grønn Jyllandskorridor 
Kristiansand Havn IKS samarbeider om Grønn Jyllandskorrdidor. I Vårt- Agder teltet arrangerte fylkeskommunen med flere arrangementet "Hvis Sverige stenger - hva gjør Norge? Grønn Jyllandskorridor som livline til Europa."  Norge er i dag i stor grad avhengig av én hovedforbindelse til kontinentet gjennom Sverige. Økt geopolitisk usikkerhet og behovet for forsyningssikkerhet og beredskap aktualiserer spørsmålet om hvordan Norge skal opprettholde vareflyt og kritiske samfunnsfunksjoner dersom denne forbindelsen blir redusert eller utilgjengelig. Norge trenger å utvikle en andre hovedrute til kontinentet.

Grønn Jyllandskorridor kobler Stavanger, Kristiansand og Larvik med ferjeforbindelsene til Hirtshals og videre til Europa. Sammen med den multimodale korridoren mellom Oslo og Stavanger – jernbane, vei, havn og ferje – kan dette gi nødvendig reservekapasitet, styrket forsyningssikkerhet og økt beredskap. Aktuelle scenarioer viser også at havner og transportkorridorer i Vest-Skandinavia kan få økt strategisk betydning dersom forbindelsene gjennom Øresund eller Østersjøen blir redusert eller utilgjengelige.Korridoren er samtidig viktig for næringsliv, eksport, grønn omstilling og militær mobilitet. Med økende transportvolumer og større geopolitisk usikkerhet er spørsmålet hvilke grep Norge må ta for å styrke infrastrukturen i Sør-Norge og sikre robuste forbindelser til Europa.

- Skal Norge ha en reell alternativ forbindelse til Europa når de tradisjonelle transportårene blir satt under press, må vi se havnene som en del av vår strategiske beredskap. Havnene i Sør-Norge og forbindelsene over Jylland er avgjørende for å sikre vareflyt, næringsliv og forsyninger, også når det virkelig gjelder. Samarbeidet om Grønn Jyllandskorridor viktig for regionen,  sa Arne Thomassen, fylkesordfører i Agder. 

Vi takker for Arendalsuka 2026 
Årets Arendalsuke har vist hvor tett temaer som beredskap, sjøtransport, cruise, infrastruktur og verdiskaping henger sammen. For Kristiansand Havn har det vært viktig å delta i diskusjonene og løfte havnenes rolle som mer enn transportknutepunkter, de er en sentral del av infrastrukturen som holder samfunnet og næringslivet i gang.

Felles for mange av samtalene er behovet for samarbeid, langsiktige investeringer og tydelige nasjonale prioriteringer. Skal havnene kunne møte økte krav til beredskap, forsyningssikkerhet og grønn omstilling, må infrastrukturen utvikles i takt med oppgavene og ansvaret havnene får.

Vi takker samarbeidspartnere, arrangører og alle som bidro til gode diskusjoner under Arendalsuka 2026. Nå tar vi med oss perspektivene videre i arbeidet med å utvikle Kristiansand Havn IKS og styrke sjøveien som en viktig del av Norges transport- og beredskapssystem.