• AA
  • Aktuelt
  • Kontakt oss

Vi vil bli en nullutslippshavn

Kristiansand havn er en av tre havner som deltar i et stort forskningsprosjekt der Sintef skal bidra med kunnskap om hvordan vi kan bli en nullutslippshavn. Dette er et viktig prosjekt for oss å delta i, fordi det gir oss verdifull innsikt i hvordan vi kan nærme oss målet om å være en miljøvennlig havn.

Deltakere og forskningsgruppe møttes til workshop

Deltakere og forskningsgruppe møttes til workshop

Prosjektet heter Transition Towards Zero Emission Ports (TRAZEPO), og skal identifisere muligheter og begrensninger havner møter når det kommer til utslippsfrie løsninger. Målet er at havnene skal bidra til en mer bærekraftig transportsektor. I tillegg til Kristiansand havn, deltar også Narvik havn, Oslo havn, Norske havner og Kystverket.

Workshop

Nå er forskergruppa ferdige med deler av arbeidspakke 1 av prosjektet, og  26. mars samlet de deltakerne til en workshopfor å fortelle om de foreløpige funnene og få innspill til den videre forskningen.  Samlingen i TRAZEPO-prosjektet var også en mulighet for deltakerne til å lufte ulike problemstillinger og diskutere utfordringer de opplever når det kommer til det å skulle være miljøvennlige transportaktører. Bare et par stikkord skulle til for å få i gang engasjerte samtaler om problemstillingene. Forskningsgruppa noterte ivrig og uttrykte at det var nyttig å høre fra havnene hva som rører seg.

Forskningen så langt

Notater fra deltaker

Workshop der deltakerne bidrog med ideer

I den innledende delen av prosjektet har forskningsgruppa blant annet intervjuet 36 ulike aktører som har tilknytning til havnene, og gjort en litteraturstudie av tidligere forskning temaet.

Seniorforsker Sigrid Damman fortalte at intervjuene har gitt innsikt i hva som er de viktigste satsningsområdene og markedene til havnene, hvordan de samarbeider med andre aktører og offentlige institusjoner, hvilke mål og hvilke utfordringer og muligheter havnene selv opplever å ha. Miljøvennlig havnedrift, landstrøm, egne energisystemer, knutepunkt, godsoverføring fra land til vann og helhetlig transportpolitikk var noen av stikkordene som dukket opp i intervjuene.

Hanne Seter, Kristin Ystmark Bjerkan og Assiya Kenzhegaliyeva la frem resultatene fra sine ulike litteraturstudier der de har undersøkt forskning gjort på temaer som ligner på TRAZEPOs forskningsområde. Resultatene viste at det ikke tidligere er gjort en omfattende gjennomgang av hvilke tiltak som finnes for å få mer bærekraftige havner. Studier som er gjort tidligere, har i større grad sett på konsepter, og går ikke i dybden på faktiske data. I forskningen er det et stort fokus på landstrøm, men ingen har sett på empiriske bevis etter at landstrøm er innført.

Adrian Werner fortalte om optimeringsmodellen

Adrian Werner fortalte om optimeringsmodellen

Kristiansand som utgangspunkt

Amira Racah og Adrian Werner jobber med en optimeringsmodell, der de lager ulike scenarier for hvilke tiltak som er mest lønnsomme for havnene. De ser på hvilke muligheter man har for å bruke ulike biprodukter og infrastrukturer til å gjøre driften optimal og miljøgevinsten størst mulig.

Optimeringsmodellen tar utgangspunkt i Kristiansand og skal senere kunne skaleres opp til bruk i de andre havnene.

 

Hvordan kan havna påvirke?

René Taudal Poulsen har forsket på mulighetene til havnene

René Taudal Poulsen har forsket på mulighetene til havnene

René Taudal Poulsen, som er forsker ved Copenhagen Business School, var invitert til samlingen for å fortelle om forskningen sin på hvilke verktøy havner har for å påvirke transportsektoren. Han pekte på at havna fungerer som operatør og kan gjøre endringer i egne kjøretøy og rutiner i havneområdet. Havna fungerer også som landeier, og kan dermed stille miljøkrav i leiekontrakter. Havna er også en regulatør og kan stille miljøkrav til brukerne av havna.

Havna fungerer i tillegg som en nettverksleder, og kan bidra til at de ulike brukerne og aktørene kan samarbeide om å oppnå felles mål når det kommer til utslippsreduksjon. Han viste for eksempel til at godt planlagte anløp/avganger der ingen aktører er forsinket, og skipene ikke trenger å vente på å legge til, kan redusere utslipp med nesten 20%.

Hva skjer videre i prosjektet?

Et av målene med samlingen var at deltakerne skulle komme med innspill på hvilken vei prosjektet skal ta videre. Det ble blant annet gjort forberedende SWOT-analyser (styrker, svakheter, muligheter, trusler) av noen mulige tiltak for mer miljøvennlige havner. Denne analysen sier noe om hva havnene ser på som viktigst i det videre arbeidet. I neste fase vil forskningsgruppa blant annet jobbe mer med optimeringsaktiviteten og sende ut en spørreundersøkelse til alle havner i Norge. Til høsten får deltakerne delta på en ny workshop.